1700-tallet

1700-tallet, også kalt lysets århundre handler om klassisismen og opplysningstiden. Frankrike var det kulturelle sentrum for klassisismen, dette innebar kraftige reaksjoner mot barokkens dyrking av de store følelsene og de sterke virkemidlene. Det var renessansens idealer om enkelthet, klarhet, orden og beherskelse som nå vendte tilbake I sterkere utgave. Frankrike var også det førende landet for 1700-tallets nye og optimistiske tro på en verden gjennom opplysning og kunnskap. Denne tiden kaller vi opplysningstiden.

Klassisismen

-       Klassisisme betyr fremragende

-       Fornuft foran følelse

-       Ro, balanse, harmoni, klarhet, enkelhet, objektivitet og smakfullhet

-       Sentralt I klassisismen er troen på fornuft

-       Var en periode som handlet om musikk, kunst, arkitektur og litteratur

-       Handelen økte betraktelig under klassisismen, noe som forte til økonomisk oppgang I mesteparten av Europa

-       En ny samfunsklasse ble dannet, handelsborgerskapet

-       Handelsborgerskapet var en organisasjon som diskuterte politikk, musikk, kunst og litteratur. De ble også den nye makten istedet for kirken

Opplysningstiden

-       Sentralt i opplysningstiden var troen på det fornuftige

-       Målet for mennesket var viten, frihet og lykke

-       Overdrivelse og troen på det unaturlige var ikke tilatt under opplysningstiden

-       Filosofene mente at nød og undertrykkelse skyldtes uvitenhet og overtro

-       Menneskene var bevisste på å skape et bedre samfunn

-       Sentrale ideer var toleranse, rettferdighet, menneskekjærlighet og individets ukrenkelighet, altså det var focus på de naturlige rettighetene, som trykkefrihet og ytringsfrihet

Javell!

Hei

På 

Dei 

:)

Rennesansen

Rennesansen!
Av Daniel Marvik Dato 22.11.2010

Rennesansen varte ifra tiden 1500-1800 tallet
Rennesanse betyr gjenfødelse, som er begrepet på en tidsperiode
I rennesansen handlet det meste om kunts og arkitektur i Vest Europa
Fant sted i en rik handels og industriby som het Firenze
I filosofien i denne perioden begynte det å legges vekt på mennesket i sentrum i steden for det gudommelige
Litteraturen var som oftest basert på det religiøse
Innen kunstens rammer ble det kastet bort de kjedeligge å stive bildene, det ble lakt større vekt på mennesket, det for eksempel Michelangelos David og Mona Lisa ble fremstilt
Innen arkitekturen kasten vi vrak på gotikkens spissbuer, i steden for strebet vi for varme og harmoni i fra det gamle Hellas og Roma
Store vitenskapsmenn stilte seg flere spørsmål om kirkens dogmer, og de gjorde stadig større fremskritt innen astronomi, matematikk og fysikk, noe som skapte en varig endring i Europa

Innlegg frå ''Harry Potter og de vises sten''

Skrevet av: Daniel Marvik Dato:06.10.2010

Presentasjon

Boka Harry Potter er skrevet av den Britiske forfattaren J.K Rowling (Joanne Kathleen Rowling).

Ho blei fødd 31.juli i 1965 og lever idag eit fullverdig liv som forfattar. Ho gikk ifrå å leve på trygd til multimillionær på 5 år. Ideen om boka fant ho på ein dag ho sat på toget frå Manchester til London og brukte etter det fleire år på å tenkje seg ut korleis handlinga og historia skulle vær. Boka var først skrevet då ho var skilt og fattig. Bøkene om Harry Potter er blitt ein av tidenes største romanar og er skrevet om til over 40 forskjellege språk. Forteljinga i boka er kjønnlitteratur og har sjangeren fantasi då den handlar om trolldom og magi, dragar, gnomar og andre underlege vesen. Hovudpersonen i boka er Harry Potter og de to vennene hans som etter kvart kjem tett innpå, Ronny Wiltersen og Hermine Grang.

Referat

Harry Potter budde hos familien Dumling som var hans onkel og tante etter at mora hans var drepen. Der hadde han eit lite, smalt bøttekott under trappa han sov i, mens sønen deira hadde to rom, eit av dem var til leikene hans og det andre sov han på. Harry var svært sjenert, redd og fikk ikkje lov og vere saman med andre menneskjer, derfor var han ein innestengt gut. Men ein dag var ikkje alt som det skulle, kattar les avisa ute i gata, det blåste forferdeleg og fleire menneskjer enn vanleg var kledd i lange, store svarte frakkar. Dagen då Harry var henta av sjølvaste professoren frå Galtvort skule var komen, professor Humlesnurr kjem for å ta med seg Harry.

Då Harry kjem til skulen Galtvort var han livredd. Dei store portane inn til skulen var passa på av store, skumle vesen, heksar fløyg rundt oppe på himmelen og merkelege skapningar surra rundt i buskane. Harry ante ikkje kva det var som hendte akkurat i dette augeblink. Han blei ført inn i ein gang og der gikk han i mørket med folk og vesen han ikkje ante kven var. Men så blei det lyst for Harry, ein svær dør blei opna og der sat det hundrevis av andre elevar som Harry.

På skulen Galtvort blir elevane val inn i forskjellege grupper, alt etter korleis dei har oppført seg før og bakgrunn. Det er her Harry treffer de to vennene sine Ronny og Hermine. Dei går i same klasse og har undervisning saman. Utover skuleåret snokar dei i forskjellege ting dei ikkje har noko med å gjere og blir her sat på prøve. Voldemort som er den farligaste trollmannen innanfor svart magi har brot seg inn på skulen. Dei besøk det ulovlege biblioteket, snokar i bøker og finn ut meir enn dei burde vite om denne trollmannen. Dermed blir dei meir tilkjente med dei som jobbar der ved at dei markerer seg. Ein av dei er Gygrid, ein svær mann som lever ute i skogen og er vektar på skulen. Han blir etter kvart god venn med Harry og fortel ham ting. Harry har også knytet tette band med professoren Humlesnurr. Til slut veit dei nok om denne voldemort til og kunne finne ham. Med Humlesnurr's hjelp og ein utruleg innsats frå vennene hans prøvar dei seg på å ta denne trollmannen voldemort.

Personskildring

Som liten opplevde Harry Potter noko frykteleg som kjem til og sette spor i ham for resten av hans liv. Det fryktelege svarte trollmannen Voldemort drep mora til Potter rett føre augene på han, noe som skapte mykje oppstyr i avisene og blant gompene, dei som ikkje hadde noko med magi og trolldom å gjere. Spørsmålet var kvifor var ikkje denne Harry drepen med det same. Folk høyrde om hendinga rundt omkring alle plassar dei var, snakket om at Harry Potter hadde overlevd gikk igjen og igjen. Einaste han var etterlat med var eit skar i panna, eit sikksakkskar som alle snakka om.

Harry Potter er ein veldig mystisk og spesiell person, med de runde brillene og skaret i panna er det mange som ikkje forstår Harry, men når du leser boka får du eit godt innblikk i korleis han tenkjer og er som person.

Harry Potter blei veldig godt tatt imot på skulen fordi alle viste kven han var og hendinga bak ham, men også mange oppførte seg spydig ovanfor Harry. Harry hadde to bestevennar, Ronny og Hermine. Ronny er den festlige lille guten som alltid syter og kjem med merkelege kommentarar. Hermine er den kloke, smarte og søte jenta som alltid har rett og finn ut ting når Harry treng det.

Harry er ein veldig rolig person, men som kjem i god kontakt med dei fleste av dei som undervis på skulen. Slik kommer han frem til det han treng, snakke og smiske på ein underleg måte slik at det ikkje blir lagd noe merke til.

Harry klarar i løpet av året og få gode kontakter med forskjellege folk som arbeidar på skulen. Ein av dem er vekteren Gygrid, den store, svarte, mørke og skumle mannen som bur ute i skogen utafor skulen. Dei tilbringar mye tid saman og Gygrid fortel meir enn han burde gjort. Han hjelper Harry når han trenger det sjølv om det ikkje er tillat. Kvar gang Harry planlegg noko har han støtte med seg, enten det er ifrå venner eller andre. Dersom han blir tatt har han ein utruleg evne til å snakke seg bort i frå straffa.

På ein eller annan måte klarar Harry alltid og få det positive over til sin side.

Meiningar og Tankar

Når du les Harry Potter og de vises stein stillar du deg fleire spørsmål oppe i hovudet med det sama du les. Nesten alle de spørsmåla som stillar i hovudet får du svar på når du les vidare. Boka har også ein heilt fantastisk god oppbygging med den rekkefølgje det kjem i. Du får god tid til og bli kjent med alle dei personane som er viktige i boka og god tid til å danne deg eit bilde over korleis situasjonen ser ut. Språket i boka er også veldig bra. Ikkje så mange ukjente ord eller uttrykk er vanskeleg å lese, noe som gjør at boka er vennleg mot både barn og vaksne.

Ein annan ting som er veldig positivt er at spenninga er enorm når du les. Spenninga bare stiger og stiger til det når eit bestemt punkt, noe som gjør at det blir vanskelig å legge ifrå seg boka fordi du blir heilt reven med av handlinga.

Anbefaling

Denne boka er absolutt til å anbefale. Den passer til barn over 10 år, ungdom, vaksne og gamle. Ein heilt unik verden du blir revet med i full av eventyr og magi, spennende augeblink og nervepirrande handlingar. Sjølv om du er 10 eller 100 år, gut eller jente er dette uansett ei bok som vil vere fengande og umulig å lausrive seg ifrå. Boka er på 280 sider så det er ei bok du kan kose deg over lang tid. 

Gunnlaug Ormstunge

Anders Thomassen: A

Hvordan er synsvinkelen? Gje døme og kommentar.

·       Forside: Soga om Gunnlaug Ormstunge

·       Side 1: Synsvinkel

o      ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.”

o      I dette eksempelet ser vi at fortellingen er skrevet i et autoralt refererende synspunkt, det vil si at forfatteren forteller det som skjer, men som ikke kan skildre følelsene til karakterene. (Fluen på veggen).

o      Denne synsvinkelen gjør at vi får handlingen litt på avstand og fortellermåten kan være litt kald.

o      Når fortelleren bare sier hvordan karakterene gjør ting og opptrer på gir han en indirekte personbeskrivelse. Forfatteren overlater til oss å danne et bilde av karakterene og deres tanker og følelser gjennom handlinger og replikker.

o      Når han underdriver hendelsene (knakk bare beinet) oppfattes karakterene som mer helteaktige. Underdrivelsen kalles litotes.

o      Miljøskildringer og daglige hendelser får liten plass i historien.

Trond Axdal: B

- Er forfatteren nøytral, eller grip han inn i fortelljinga og kommenterer henne? Gje døme.

Forfatteren er helt nøytral i sagaen. Han griper aldri inn og gir sin formening om noen eller noe. Han legger opp til at leseren selv finner ut av hva som er galt og rett. I høydepunktet i sagaen kan du se et godt eksempel på at forfatteren er helt nøytral. ”Ikkje skal eg svike deg,” svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstre handa, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.”

I dette eksempelet ser vi at ingen beskrivelse er gitt og ingen følelser er innblandet. Det eneste forfatteren beskriver er at Gunnlaug fikk et ”ovstort sår”. Når forfatteren bare beskriver hvordan ting skjer og hva de gjør, gir han en indirekte personbeskrivelse. Dette gjør at leseren selv må lage et bilde om hvor stor ære de har. Når han underdriver hendelsene som (knakk et bein) viser dette at han er sterk og har stor ære.

Kristoffer Meling: C

- Korleis får lesaren kjennskap til kva personane tenkjer og meiner? Døme

Siden forfatteren er nøytral legger han ikke til rette for å si direkte hva enkeltindividene tenker eller mener, men siden det er mye dialog kan vi tenke oss fram til hva de forskjellige karakterene(personene) tenker. Forfatteren bruker noen av de samme metodene som blir brukt i dagens fortellinger, med en forteller som styrer handlingen fremmover, og med dialog og handling, som kan fortelle oss hva personer i fortellingen tenker, eller mener. Fortelleren kan også avsløre hvordan han tror at personene har det, ut i fra handlingene til personene: EKS: ”og Helga gret sårt”, her sier fortelleren handlingen hennes, men ikke hvorfor hun gråter, dette kan vi se kontekst i viss vi har lest de tidligere dialogene mellom Helga og Ravn. Grunnen til at Helga gråt er fordi hun vantrives i ekteskap med Ravn, hun ble tvangsgiftet bort til Ravn mot sin vilje, denne skikken praktiseres også i dag, men i få samfunn.

Måten teksten er fremstilt på er veldig lett å lese, og lett å følge med på, fordi den legger opp til at vi selv tolker det som skjer. Dette kommer tydelig fram i dette sitatet: ”Da sa Gunnlaug <> Ravn svarar: <> Gunnlaug seier:<><> svarar Ravn. Så gjekk Gunnlaug til ein bekk og henta vatn i hjelmen sin og bar det til Ravn. Han tok imot det med venstrehanda, men med sverdet i den høgre hogg han til Gunnlaug i hovudet så det vart eit ovstort sår.” Dette viser at gunnlaug er mer ærefull en Ravn. Fordi handlingen sier det ved at Gunnlaug ikke vil sloss mer med Ravn når Ravn er blitt skadet. Gunnlaug viser medlidenhet og henter vann til Ravn, men Ravn sviker Gunnlaug.

Daniel Marvik: D

- Fortell forteljaren like utførleg om alt, eller samanfattar han delar av handlinga ? Gje døme.

Forfatteren skriver ikke like mye om alt i handlingen, han komprimerer handlingen og skriver konkret om akkurat det som skjer. Han lar være å ta med unødvendig informasjon for og gi handlingen en fullstendig mening og for å gi leseren et bestemt bilde om det som skjer.

For eksempel:

”Ein dag på tinget da det var mykje folk på Lovberget og dei var ferdige med å avgjere rettsakene, kravde Gunnlaug togn og sa: Er Ravn Ånundsson her? Han svarar at han er der. Gunnlaug sa da: Du veit at du har teke den kvinna som var lova meg, og såleis sett fiendskap mellom oss. For det vil eg no by deg holmgang her på tinget om tre dagar på Øksaråholmen”.

Her er et eksempel på at når han byr ham opp til holmgang så går han dypt og forteller årsaken om hvorfor, mens plutselig har det gått et halt år så er de i Norge er et eksempel på at forfatteren ikke går inn i dybden. 

Eddadikt

Oppgavert til håvamål

Av Daniel Marvik 23.09.2010

1.                Dette er en tekst som er oversatt av Ivar Mortensson Egnund. Teksten handler på en måte om rett og galt, hvordan du skal oppføre deg for at du selv og di rundt deg skal ha det best. Hvilke konsekvenser du kan få hvis du behandler noe eller noen urettferdig. Hvis du gjør gode gjerninger i livet ditt så skal du ha et langt og fredfullt liv der du behandles med respekt. Hvis du har gjort noe godt igjennom livet ditt skal navnet ditt eller det du gjorde selv bli husket selv når du dør.

2.                Strofe 42.
”venen sin
skal ein vera ven
og løne gåve med gåve.
Til lått skal mann
med lått svara
og møte ljuging med lygn.”
Denne strofen oppfatter jeg som at en god venn skal du behandle med respekt og være gjensidig med. For eksempel ”venen sin skal ein vera ven og løne gåve med gåve” dette sier meg at med vennen sin skal en være grei og snill, dermed skal du både gi i fra deg og ta tilbake slik at det blir gjensidig.
Strofe 50.
”Turkar troll
som i tunet står,
det hjelp korkje bork eller bar.
Så er kvar mann,
som kjærleik vantar,
kvi skal han lenge leva!”
Denne strofen oppfatter jeg som at en mann skal vente på det han vil ha og være tålmodig. For eksempel ”så er kvar mann, som kjærleik vantar, kvi skal han lenge leva!” Forteller meg at en mann har ventet på noe han har drømt om, og dermed skal han få leve evig fordi han har ventet tålmodig på dette.

3.                Om det jeg har lest tenker jeg at det er skrevet i eldre tid. Grunnen er fordi det snakkes mye om døden når du gjør feil valg, mens viss du gjør rett og gode valg skal du leve lenge og vell. Jeg tenker at dette er en tekst som er skrevet for og få folk til å tenke.

Jeg kjenner til noen av sitatene som står i teksten fra i dag, ett av dem er: ”og løne gåve med gåve”, mer modernisert ville jeg sakt at du skal både gi og ta, altså være gjensidig mot andre som gjør deg godt.

Oppgaver til Trymskvida!

Av: Daniel marvik 23.09.2010

1.

Tor våkner opp og blir sint fordi hammeren hans er forsvunnet. Han ropte på Loke og fortalte ham at hammeren var stjålet. Så gikk Loke til Frøya og spurte om han kunne låne fjærhammeren hvis han fant hammeren. Frøya sa da at han sko få låne den hvis han fant den. Loke reiste da til Jotunheimen. Når han var fremme traff han trym og spurte etter hammeren. Han sa til ham at han hadde gjemt den 8 meter under jorden og hentet den ikke frem før han hadde fått Frøya. Loke reiste tilbake og fortalte Tor om dette. Tor ville da frakte Frøya til Trym, men Frøya nekten dette. Dermed fant de ut at de skulle kle ut Tor og det gjorde de. De fraktet ham til Jotunheimen og Trym sa at nå blir det bryllup. Under bryllupet blei Trym overraska over at Tor (kledd ut som Frøya) kunne drikke så mye mjød. Etter dette hentet Trym frem hammeren og gav den til Tor (kledd ut som Frøya) og drepte Trym.

2.

Karakteristikk av Tor: En stor og maskulin mann som var godt respektert av folkene som bodde rundt. Han hadde en hammer han var veldig redd for og ville gjort alt får å få denne tilbake. Han likte ikke å bli gjort narr av eller bli ydmyket som når han måtte kle seg ut som en dame. Han var en mann av sitt slag.

Karakteristikk av Frøya: En liten og søt jente som det ikke var noe vondt i. Var redd for seg selv og ting som kunne skje, derfor ville hun ikke ofre seg eller hjelpe til med å få tilbake hammeren til Tor. Hun likte seg best hjemme der hun kunne være trygg og bli passet på.

3.

Trymskvida forteller om mann og kvinneideal fra norrøn tid at det var stor forskjell på å være mann og kvinne. Mennenes ansvar blir fremstilt som at de skulle ut å jakte for å få tak i mat, skaffe penger til familier og sørge for at familien hadde det den skulle ha. Kvinnen skulle være hjemme å forsørge barna og vaske og passe på huset. Mannen hadde også mer stemmerett enn det kvinnen hadde fordi de var mer respekterte og hadde generelt større roller i det samfunnet de levde i.0o

Middelalderen

Middelalderen!

-                    Betegner i Europeisk historie perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller rennesansen

-                    Middelalderen varte fra 476-1453 tallet, men nå i nyere tid sier vi at den varte fra 500-1500 tallet

-                    Middelalderen ble avsluttet på grunn av den samlede effekten i fra boktrykkerkunsten, reformasjonen, europeernes oversjøiske reiser, ildvåpnene og øst romerrikets fall.

-                    Middelalderen er et konstruert begrep som ble skapt av Italienske humanister i rennesansen rundt 1400 tallet

-                    Middelalderen var først delt opp i 6 verdensaldre, men ble redusert til to, antikken og Den mørkes tid. Etter tiden var blitt moderne ble den kalt tiden i mellom, dermed middelalderen